Artikler / Bedrift
61 prosent av bedriftene i Agder kan få e-posten sin forfalsket
Falske fakturaer og e-poster fra «sjefen» virker best når de ser ut til å komme fra en ekte adresse. Vi ville vite hvor lett det er i Agder, så vi sjekket 399 bedrifter med ti eller flere ansatte.
Hovedfunnene
Regelen vi ser etter heter DMARC. Den forteller e-posttjenestene hos mottakeren hva de skal gjøre med e-post som later som den kommer fra dere. Uten en regel som sier «avvis» eller «legg i søppelpost», slipper forfalsket e-post ofte gjennom.
Under 50 ansatte er to av tre utsatt
Blant bedriftene med 100 eller flere ansatte er det én av tre. De har oftere egne IT-folk som har satt opp reglene. De mindre bedriftene har sjelden det, og det er nettopp der en falsk faktura gjør mest skade.
Slik er reglene satt opp
Nesten en tredjedel har altså satt opp regelen, men bare til å overvåke. Det er et vanlig første steg som aldri blir fulgt opp. Blant bedriftene som bruker Microsoft 365, er 58 prosent utsatt, selv om alt som trengs finnes i tjenesten de allerede betaler for.
Slik sjekker og fikser dere det
- 1
Sjekk domenet deres gratis i e-postsjekken vår. Det tar ti sekunder.
- 2
Sørg for at all e-post dere sender er signert (DKIM) og står på avsenderlisten (SPF).
- 3
Sett DMARC-regelen til «quarantine», følg med noen uker, og gå så over til «reject».
Står dere på listen over utsatte og vil ha hjelp? Vi fikser det til fast pris, vanligvis på en time.
Slik gjorde vi det
Vi hentet alle bedrifter (AS, ASA, ENK, ANS, DA, NUF og SA) i de 25 kommunene i Agder med ti eller flere ansatte fra Enhetsregisteret, til sammen 2 141. 399 av dem har oppgitt en nettside der, og domenene deres sjekket vi 31. oktober 2026 med den samme koden som e-postsjekken vår bruker.
Vi leste bare offentlige DNS-oppføringer, slik alle e-postservere gjør når de tar imot post. Vi har ikke sendt e-post, ikke testet noe aktivt, og vi navngir ingen bedrifter. Bedrifter som ikke har oppgitt nettside i registeret, er ikke med.